søndag 27. februar 2011

Dag Solstad på italiensk

I går ble Dag Solstad intervjuet i den italienske avisen La Repubblica.



"Glem Larsson-effekten. Det skrives ikke bare krim i nord. Det beviser en forfatter som Dag Solstad, nordmann, med en marxistisk fortid, som mange i Oslo ønsker å nominere til Nobel-prisen."

Intervjuet er i anledning at Solstad snart fyller 70 år og at Timidezza e dignità (Genanse og verdighet) i disse dager har kommet ut på italiensk.

De snakker om marxime, Ibsen, generasjonenes forfall og fotball. (Og om Solstads fødested, Sandjeford)

Og Solstad siterer Ibsen, i L'Anitra salvatica (Vildanden)
"Togliete all'uomo comune la sua menzogna vitale, e gli toglierete anche la felicità."
(Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme)

Solstad sier han ikke lenger han har noen kommunistiske utopier, men prøver å forholde seg til verden som den er.

lørdag 26. februar 2011

Italiensk-favoritt V

5. Italienske uttrykk

Som alle andre språk har italiensk masse artige ordtak og uttrykk. Noen eksempler:

In bocca al lupo
Direkte oversatt: I ulvens munn
Betydning: Lykke til!
Og når noen sier in buco al lupo til deg, svarer du enten "crepi", eller evt "crepi il lupo", som ca betyr "måtte ulven dø".

En mer vulgær variant er in culo alla balena som betyr "i rumpa på hvalen". Da svarer man "speriamo che cagli" – "la oss håpe at den synker".

Trenta e due ventotto (30 + 2 = 28)
Dette forklarte Dejra, min sicilianske romvenninne meg nettopp. Det er mulig det er et siciliansk uttrykk, men det brukes f.eks. hvis du har gjort masse i løpet av en dag, kommer hjem supersliten, og noen spør deg om du kan hjelpe til med noe. Da kan du svare "Ja, trenta e due ventotto" i betydningen "Nå har jeg gjort så mye og er så sliten allerede at da kan jeg likegodt gjøre det også, det utgjør ingen forskjell"

È meglio un asino vivo che un dottore morto
Direkte oversatt: Det er bedre å være et levende esel enn en død doktor.
Betydning: Det er bedre å være dum enn å studere seg ihjel.

Non ha peli sulla lingua
Direkte oversatt: Han har ikke hår på tunga.
Betydning: Han sier akkurat hva han mener, han legger ikke noe mellom.

Da Dejra, Antonio (to av mine tre samboere) og jeg spiste lunsj i dag, begynte vi å diskutere uttrykket verken fugl eller fisk, som det heter på norsk, engelsk tysk og sikkert andre språk. På italiensk sier man nemlig at noe verken er kjøtt eller fisk (Né carne né pesce). På spansk sier man derimot at det er ni chicha ni limonad. Antonio forklarte at det betyr "Verken kjøtt eller limonade" og vi lo veldig av det, men nå fant vi akkurat ut at chicha er en drikk i Sør-Amerika. Så da ga det kanskje mer mening. Ha senso!

tirsdag 22. februar 2011

Italiensk-favoritt IV

4. Italiensk er kanskje verdens vakreste språk

(Muligens etter fransk).
Særlig sunget. Er du i tvil, hør bare her:

En legendarisk versjon av Bang Bang (My Baby Shot Me Down)




Og denne, som kjære Anne Mone introduserte meg for, før jeg forsto et eneste ord.








Og til slutt Andrea Bocelli, selvfølgelig. Kanskje litt cheesy, men en fantastisk sang.




Italiensk-favoritt III

3. Positiv respons
Italienerne har mange måter å komme med positiv tilbakemelding til samtalepartneren sin på som vi ikke bruker på norsk. Jeg har kartlagt tre formuleringer av denne typen som italienere bruker.

1. Når du snakker med en italiener og sier noe lurt, kommer med et godt argument eller sier noe den andre syns er bra, får du ofte et entusiastisk "Bravo!" (om du er gutt) eller "Brava!" i mitt tilfelle, i anerkjennende respons. Det betyr rett og slett "Flink!". 

For eksempel sier mange "Brava!" når jeg sier at jeg jobber frivillig. Men det brukes i mange situasjoner. Noen sier bravo/a hele tiden, og når jeg snakker med disse menneskene føler jeg meg alltid veldig smart. Jeg kan for eksempel si: "I år er det jo 150 år siden Italia ble samlet" eller "I dag har jeg vært og gått på ski" eller "Barolo-vin er godt" og den andre sier BRAVA! Veldig trivelig.

Jeg sier alltid Bravo/a når noen husker navnet mitt/uttaler det riktig, eller vet noe om Norge. 

2. En annen slags positiv tilbakemelding er at det på italiensk er helt naturlig å hilse så å si hvem som helst med "Hei vakre!" eller "Hei kjære!". Og det fins jo ikke hyggeligere måte å bli møtt på jobb enn at folk roper "Ciao bella!" og "Ciao cara!" når du kommer (Ja, det er faktisk sånn).

3. Siste variant av positiv tilbakemelding, som jeg herved kaller det, er ordet "Complimenti" som betyr "komplimenter". Complimenti er overlappende med bravo/a, og også noe italienerene sier hele tiden. I dag tok jeg for eksempel heisen opp til leiligheten, og det kom en mann i 50-åra ut av banken som er vegg i vegg med der vi bor. Han mønstret meg (for det kan jo italienske menn i alle aldre gjøre uten skam) og sa: "Jeg visste ikke at banken hadde en så vakker nabo. Complimenti!". Her er jeg litt usikker på hvorvidt komplimenten var til meg eller banken, men poenget er at du sier det etter å ha sagt noe pent, liksom for å understreke at det var en kompliment. Andre fraser: "Så god suppe! Complimenti!", "Så kjekk kjæresten din er! Complimenti!" eller "Du brukte congiuntivo (verbtid jeg aldri vet når jeg skal bruke) riktig! Complimenti!"

Og mens jeg husker det; her er to internettsider som jeg bruker hele tida, som er veldig nyttige om man står fast på veien mot å lære italiensk:
Skriv inn en hvilken som helst form av et italiensk verb, og du får opp verbet i alle bøyninger. Det gjelder bare å vite hvilken form av verbet du skal bruke, og det er jo ikke alltid like lett.

Veldig bra ordbok mellom engelsk og fransk/spansk/italiensk. Mange oppslagsord og eksempler.

søndag 20. februar 2011

Italiensk-favoritt II

2. Hvordan italienere sier "jeg er glad i deg"
Det heter nemlig: "Ti voglio bene". Som egentlig betyr "Jeg vil deg vel".

Og det er dét det handler om, er det ikke?

Sci da fondo

Hvem skulle for ti år siden tro at jeg skulle våkne med sommerfugler i magen og hjertebank klokka sju en søndag morgen, overlykkelig fordi jeg skulle ut og gå på langrenn (sci da fondo)? Ikke jeg, i alle fall. Heller ikke mamma og pappa, tror jeg,

Men det var akkurat det som skjedde i dag. Og for en dag!

Jeg tok altså bussen til Pragelato i Alpene (Val Chisone), som var arena for de nordiske grenene under OL i 2006. Det tok ca to timer, som jeg brukte på å høre på den fantastiske podcasten WNYC's Radiolab. Gråt en skvett av den, og så måtte jeg gå av bussen.

Uten at jeg skal komme med noen lange utbroderinger om det så var det ganske dårlig føre, kladdete og i det hele tatt. Men herregud så deilig det var å gå på ski!!! Jeg gikk i fire timer i snøfokk, og var rimelig alene etter å ha gått tre kilometer. Det merkes at langrenn ikke akkurat er nasjonalsporten her. Men det ser derimot truger ut til å være! Det var søte trugeløyper langs skiløypa, og masse folk som stavra rundt.
Trugeløype til venstre



Jeg hadde med Kvikk Lunsj

Det gikk faktisk et lite snøskred bak kvikklunsjen i det jeg tok bildet, men det ser man ikke. Jeg ble litt bekymra siden jeg ikke hadde sett en levende sjel på fem kilometer, men det gikk altså bra. Det var for øvrig den mest langbårne kvikk lunsjen jeg har spist siden Mari hadde med Kvikk Lunsj til oss på Påskeøya. Gode minner :-)





Så glad og rød var jeg i snøføyka.


Og så skøytet jeg hele veien tilbake, og mens jeg ventet på bussen drakk jeg vin til 1,5€ og leste Simen Ekerns bok om Berlusconi (anbefales til alle!) på en veldig jovial café. Ostepop fikk jeg også.



Mens jeg så stod og frøys ihjel på busstoppet kom en mann i 60-åra som var skiinstruktør i Sestriere (20 minutter unna Pragelato) kjørende og sa at jeg kunne sitte på til Torino om jeg ville. Og det ville jeg jo, godtroende som jeg alltid er (med rette!). Først snakket vi masse om ski. Etter hvert kom vi inn på buddhisme og psykoanalyse, og da jeg spurte ham om italienske aviser fortalte han at han leste sju stykker hver dag, fra ekstrem venstre til høyre, og ikke kunne legge seg til å sove før han hadde lest alle sammen. Og han sa stadig "Ja, det er en kjær venn av meg!" da vi snakket om både redaktører og lederen i Italias største arbeiderforening.

Dagens lærdom (for de som ikke allerede vet det): Si alltid ja takk til fremmede menn som spør om du vil sitte på.

fredag 18. februar 2011

Italiensk-favoritt I

Jeg starter herved en aldri så liten serie med ti ting jeg elsker med det italienske språket. Første post er:

1. Diminutiv og augmentativ
Føles ordet du skal si litt for stort? Sett på en diminutiv! For lite? Sett på en augmentativ!

Diminutiver og augmentativer er endelser man putter rett bak ordet, som forminsker eller forstørrer det. Hvordan endelsen ser ut avhenger litt av ordet, men her er noen eksempler:

Diminuativer:
uccello --> uccellino (fugl ---> liten fugl)
cuore --> cuoricino (hjerte ---> lite hjerte)
giovane --> giovanetto (ungdom --> liten, ung mann)
radio ---> radiolina (radio --> liten radio)
pasticcio ---> pasticcino (pai ---> liten terte)
momento ---> momentino (øyeblikk ---> kort øyeblikk)
spago ---> spaghetti (hyssing ---> spaghetti. H'en plasseres forresten der for å unngå at g-lyden endres og blir stemt. Spagetti ville blitt uttalt med samme G som i George på engelsk)
povero ---> poverino/a (stakkars ---> "stakkars liten". Brukes både om noen det faktisk er synd på og ironisk)
padre --->padrino (far ---> gudfar, fadder, mafiasjef. Skjønner egentlig ikke hvorfor det brukes diminutiv her)

Og min favoritt, fra Beethoven-filmen:
Beethovenini! (Sitat fra lille Emily når hun oppdager at Beethoven har fått valper – små beethovener).

Tidligere har jeg også skrevet om Paperino, som er Donald Duck på italiensk og betyr Liten and. Dolly er Paperina og Onkel Skrue Paperone.

Så da skjønner dere sikkert hva en -one-endelse betyr?

Helt riktig, det er en

Augmentativ
(Og Paperone betyr dermed Stor and)

Andre eksempler
Il naso --->  il nasone (nese ---> stor nese, eller person med stor nese. Kjekt å kunne i Italia)
Il libro ---> il librone (bok ---> stor bok)
Il padre --> la padrona (vertinne)/il padrone (eier, sjef)
Il martello --> il martellone (hammer ---> stor hammer)
Il palazzo ---> il palazzone (bygning ---> stor bygning)

Flere ord skifter fra hunkjønn til hankjønn når de får på en augmentativ. Dette forklares med at når noe blir større, høyere etc så blir det også "mer maskulint", og det blir riktig at det skal være hankjønn, særlig når forstørringen av ordet gir det en "røffere" mening. Sukk. Men ofte kan ordene brukes både i hunkjønn og hankjønn når de har augmentativ-ending.


La mela ---> il melone (eple ---> "stort eple" = melon!)

La porta ---> il portone (dør, den som er inne i huset mellom rommene ---> inngangsdør/port)
La tromba ---> il trombone (trompet ---> "stor trompet" = trombone)


Til opplysning har jeg lært å være forsiktig med bruk av augmentativ uten å vite at det faktisk er et ord, da endelsen noen ganger kan gi ordet en seksuell betyding.

Endelig helgefølelse

Jeg savner ikke brunost når jeg er her. Ei heller grovbrød, melkesjokolade, kvikk lunsj, makrell i tomat eller hva det nå er vanlig å savne når man ikke har vært i Norge på en stund. Men gud hvor jeg savner AVISER! Siden min helgeprosedyre i Norge er å ringe helga inn med A-Magasinet og D2, og siden fortsette med Dagbladet Magasinet, lørdags-DN og lørdags-Dagsavisen, har avisabstinensene her vært så store at jeg vil påstå at jeg ikke har hatt helgefølelse siden jeg kom hit. Inntil nå. Hva har skjedd? Jeg har oppdaget at de har aviser i Italia også! Og at jeg kan lese dem! Hurra!
Hvorfor bildene er speilvendte vet jeg ikke.
Men dere kan se at Berlusconi som alltid er på forsida.
I dag startet jeg derfor fredagen sånn jeg liker det best, med café og aviser. Jeg er fortsatt litt ny på avismarkedet, men pleier å kjøpe La Stampa, en av de største avisene. Den har hovedredaksjonen her i Torino, men dekker hele landet ganske greit. Den befinner seg sånn i sentrum/venstre så vidt jeg har forstått. Her er det dessuten et fredagsbilag om alt som skjer i Torino den kommende uka.

Ellers kjøper jeg av og til Corriere della Sera (Italias største avis) eller La Repubblica (nest størst). Corriere della Sera tror jeg befinner seg ca i sentrum politisk, men det er ikke helt godt å si. La Repubblica ligger lenger til venstre. I dag kjøpte jeg La Repubblica. De har sammen med ukesmagasinet L'Espresso fått tak og i dag begynt å publisere Wikileaks-dokumenter som handler om hva Ronald Spogli, USAs ambassadør i Italia fra 2006 til 2009, meldte hjem om Berlusconi. Ganske interessant lesning. Noen sitater:

"Med hyppige flauser og dårlig ordvalg har statsminister Silvio Berlusconi i løpet av karrieren sin fornærmet så å si alle kategorier av italienske borgere og enhver politisk leder i Europa"

"Viljen hans til å sette sine personlige interesser over statens har skadet landets rykte i Europa og har dessverre gitt ett komisk skjær over Italias prestisje i mange deler av USAs regjering"

"Lederskapet hans mangler ofte en strategisk visjon. Institusjonene hans er ikke ennå utviklede som de bør være i et moderne europeisk land."

"Den hyppige bruken av offentlige intitusjoner for å få valgforsprang over motstandere og hans forkjærlighet for kortsiktige løsninger har skadet Italias rykte i Europa."

Ikke så mye nytt der, med andre ord. Men tilbake til avisbunken min, så er min absolutte favoritt Internazionale som kommer ut hver fredag. Her er internasjonal presses beste reportasjer og analyser samlet og oversatt til italiensk. Her er Malcolm Gladwells artikler i The New Yorker, tunisiske tegneserier og kommentarer fra palestinske Al Ayyam. I tillegg til stoff fra the Guardian, Newsweek, New York Times, Le Monde, Die Zeit osv.

Det er egne sider for de ulike verdensdelene, og en egen seksjon "Italieni", med utenlanske anmeldelser av italiensk film, musikk og litteratur. Seksjonen Visti dagli altri, som omtrent betyr "I de andres øyne", inneholder andre lands artikler om Italia. Forrige uke var det New York Times' artikkel om Italias rasende kvinner, i ukas Internazionale er det en artikkel fra algeriske Liberté med ingressen "Den politiske krisa i Tunisia har tvunget tusenerer til å emigrere mot Europa. Den italienske regjeringen møter situasjonen på den aller verste måten".

I dag var det også med et lite bilag; Rivoluzione egiziona. Le prime pagine dei giornali di sabato 12 febbraio 2011 (Egyptisk revolusjon. Forsida til aviser 12. februar 2011). "Artig om Norge hadde vært med", tenker jeg. Og hva finner jeg på første side!


Fortsatt speilvendt, sorry.


I tillegg er det kulturanmeldelser, reisereportasjer, vitenskap, delikat design med fantastiske bilder og alt man kan ønske seg på en fredag. Jeg vil ha Internazionale i Norge!

God avishelg til alle.

PS For øvrig er de viktigste avisene på høyresida i Italia Il Giornale ("Avisen" eid av Paolo Berlusconi, Silvios bror) og Libero. På ekstrem venstreside er kommunistavisen Il Manifesto.

onsdag 9. februar 2011

Ikke alle italienere liker Berlusconi

I dag begjærte italiensk påtalemyndighet at de vil ha Berlusconi stilt for retten for hans angivelige sexkjøp fra mindreårige, samt for å ha misbrukt rollen som statsminister til å få løslatt ungjenta "Ruby"fra varetekt da hun var mistenkt for tyveri. Farsen fortsetter, og for utledninger flest er det et mysterium hvordan denne mannen fortsatt kan være statsminister.

Da er det viktig å få fram at det faktisk er mange italienere som tenker det samme, og som skammer seg over å være italienere på grunn av statsministeren sin.

Forrige lørdag var jeg på Berlusconi-protest i Milano, sammen med 12.000 andre. Her er en liten rapport som jeg ikke fikk publisert noe sted, men som jeg deler på denne fine bloggen i stedet.

Og så må alle lese Dagsavisen i morgen, der har jeg en artikkel om kvinneopprøret mot Berlusconi, som særlig er et opprør mot hvordan Berlusconi har bidratt til at de italienske kvinnene ses på som objekter hvor kropp og skjønnhet teller mer enn noe annet.

"Vekk opp Italia! Vi fortjener mer!"
Vil jubel da Roberto Saviano kom. "Roberto, du er vår helt!"

Roberto Saviano, landshelt i Italia – men forhatt blant mafiaen etter å ha skrevet boka om Camorra-mafiaen som nå er blitt film. Anbefales! Han har livvakt døgnet rundt etter å ha motsatt drapstrusler etter at han skrev boka.
Umberto Eco, professor ved Universitetet i Bologna og forfatter av bl.a. Rosens navn. Han var hysterisk morsom.

Tidligere president i Italias forfatningsrett (? La Corte costituzionale),
Gustavo Zagrebelsky




– Berlusconi: Gå av!
12.000 mennesker deltok lørdag i en protest mot statsminister Silvio Berlusconi i Milano. Flere av Italias fremste intellektuelle talte, blant annet forfatter Umberto Eco, journalist Roberto Savaiano – og en gutt på 13 år.

–  Jeg har kommet hit for å forsvare Italias ære, for å fortelle verden at vi ikke alle er frelst av Berlusconi, sa Umberto Eco i sin tale.
Eco delte scene med blant annet forfatter og journalist Roberto Savaiano under Berlusconi-protesten som ble organisert av aktivistgruppa Frihet og Rettferdighet. Blant italienske flagg og bannere med påskriften: ”Vekk opp Italia! Vi fortjener mer!” og ”Berlusconi, dra til Russland” var stemningen hissig, men positiv blant de over 12.000 fremmøtte i en fullsatt konserthall i Milano. Hundrevis måtte stå utenfor og følge appellene på storskjerm.

Et annet Italia
– Det fins et Italia som har rett og plikt til å gjøre seg synlig og til å heve stemmen, et Italia som tror på lover og legalitet, sa Roberto Saviano, forfatter av den bestselgende boka ”Camorra” om Napoli-mafiaen. 
Berlusconi har nektet å gå av etter den såkalte Ruby-skandalen, hvor han er mistenkt for å ha betalt for å ha sex med nattklubbdanserinnen Karima el-Mahroug (”Ruby”) da hun var under 18 år. I Italia er den seksuelle lavalderen 14 år, men det er ulovlig å ha sex med prostituerte som er under 18 år. 74-årige Berlusconi er også beskyldt for å ha misbrukt sin posisjonen til å få tyverimistenkte Ruby løslatt fra varetekt, ved feilaktig å fortelle politiet at hun var datter av den egyptiske presidenten Hosni Mubarak. Berlusconi har nektet for anklagene, og mener det hele er en svertekampanje i regi av politiske motstandere. 
– Vi trodde at statsministeren vår hadde en datter til felles med Mubarak, sa Umberto Eco i sin appell.
– Men de deler også en liten uvane: å ikke ville trekke seg.

Et moralsk spørsmål
Tidligere president i Italias forfatningsrett, Gustavo Zagrebelsky, trakk paralleller mellom sex med prostituerte og det korrupte Italia.
– Man kan gi folk med makt ulike ting i bytte: enten kropp og sex eller stemmer, avgjørelser og korrupsjon. Men mekanismen er den samme: fordeler og beskyttelse i bytte mot bevis på underkastelse og lojalitet. Det vil si prostitusjon. 
Men Zagrebelsky mente det først og fremst er et moralsk problem dersom Berlusconi har sex med prostituerte og mindreårige.
– Spørsmålet er ikke om vi liker eller misliker livsstilen til en rik og mektig person som tilbringer nettene sine slik vi vet han gjør. Det er et moralsk spørsmål. Spørsmålet er derimot om vi liker eller misliker å bli styrt av denne personen. Og det er et politisk spørsmål, sa Zagrebelsky. 

Korrupsjonssaker
Også pensjonist Delfo Rafaschieri (68), som hadde kommet fra Torino for å være med på protesten, mente at dersom Berlusconi har hatt sex med Ruby, er ikke det det verste.
– Det er selvfølgelig umoralsk og totalt uhørt. Men det som virkelig er et problem, er at han nekter å la seg avhøre i alle de langt mer alvorlige korrupsjonssakene han er mistenkt for, sa Rafaschieri, som deltok på protesten for å vise at det fins andre stemmer i Italia enn dem som er for Berlusconi. 
–  Italia gjennomgår akkurat nå den verste perioden siden fascisttida. Men jeg tror på frihet og menneskerett, og det er fantastisk å se at det fins mange andre som fortsatt er overbevist om de samme idealene, sa han.
Ubesvarte spørsmål
– Jeg har så mange spørsmål og så få svar, sa dagens yngste taler, Giovanni (13) med sterk og klar stemme.
– Hvorfor fester Berlusconi i Arcore (Berlusconis partyvilla utenfor Milano, journ.anm.) når så mange ikke har hus i Italia? Hvorfor er det så mange arbeidsløse i landet? Og hvorfor er byen min, Milano, så møkkete? Og hvorfor er mafiaen så sterk, men ingen gjør noe for å stoppe den? Jeg håper et nytt styre kan gi færre spørsmål og flere svar, sa Giovanni.


Og 110.000 har skrevet under på underskriftskampanjen for ”Silvio Berlusconis umiddelbare avgang.”
Noen utdrag fra underskriftene:

”Vi har nådd bunnen. Dessverre er Mr. B i stand til å grave enda dypere, så lenge han kan nå sine skamløse behov. La oss alle stå samlet så vi kan gi et siste dytt til denne ”skapningen”…”

”Jeg er krenket på vegne av min datter og alle unge italienske kvinner. LA OSS HANDLE!”
”For noen år siden definerte biologilæreren min ham som et virus…så rett han hadde! Han er et italiensk virus, men av verste sort, fordi han i hans alder fortsatt er i stand til å formere seg selv. Berlusconi, jeg trygler deg, fri oss!”
”Det er vanskelig å få unge til å forstå viktigheten av kultur i en nasjon hvor man dømmes mer etter fysisk utseende enn etter intelligens.”

”Nok, det er en skam! Vi blir til latter for hele verden, men likevel vil han ikke gå av av seg selv, for han eier ikke verdighet.”

”Han må komme seg vekk for Italia beste, og ta med seg alle sine lakeier. Alle blant oss må ta ansvar og protestere overalt og på alle måter.”

”Hvis et land stilt overfor alt dette ikke reagerer, ikke blir forarget, da er det nytteløst å snakke. Men de har fått det til gjennom hjernevasking gjennom media, gjennom å senke det kulturelle nivået, gjennom løgner, gjennom doser av vulgaritet og politiske sexskandaler. De har klart å sprøyte inn små doser gift av falskhet og likegyldighet i sjelene til det italienske folk, gift som nå har gjort dem immune overfor enhver hendelse, til og med den mest forstyrrende og uakseptable som den vi ser nå…(Ruby-skandalen). For en skam, stakkars Italia!"

”Fjern deg! Vi er lei av deg og støvelslikkerne dine. Dere er Italias skam og vanære! Millionene av italienere som er døde, i krig og fred, for friheten til dette landet og for å ha brakt Italias navn og rykte høyt opp i verdens øyne, fortjener ikke å se navnene sine dekket i gjørme av en ”skapning” som dette.”

”Man kan ikke finne ordene for å uttrykke avskyen man føler. Jeg håper jeg så snart som mulig kan føle at jeg lever i en demokratisk stat igjen.”

”Jeg bor i Italia og er lei av å alltid måtte være flau over å være ITALIENSK, noe jeg er stolt av.”
”Hvis han fjerner seg, åpner jeg Champagnen jeg har hatt i vinkjelleren siden 94.”

torsdag 3. februar 2011

Min fantastiske nye venn

Jeg blir overlykkelig hver morgen når jeg lager kaffe i denne blå herligheten, og ser og lukter og hører deilig kaffe stømme rett ut i koppene (melken klarer den dessverre ikke å steame, den er hatt i etterpå).

I likhet med italienere flest drikker jeg kaffe med steamet med melk om morgenen, men i motsetning til alle italienere drikker jeg helst kaffe med steamet melk resten av dagen også. Det er det ingen andre som gjør her, kaffen som inntas etter frokost er stort sett alltid espresso (med masse sukker). Det blir for eksempel sett veldig rart på å bestille cappuccino om kvelden.

Italienerne går gjerne til nærmeste bar og drikker en kaffe (=espresso) flere ganger om dagen. Og jeg ser stadig caféansatte som løper rundt i gatene med brett med små kaffekopper dekket til med aluminiumsfolie på, og smetter inn på et eller annet kontor, hvor jeg antar de har en fast kaffeavtale. Ingen kaffetraktere eller dårlige kaffemaskiner på jobben her, med andre ord.

Én euro er maksprisen du betaler for en vanlig kaffe (dvs espresso/macchiatto – espresso med litt steamet melk) hvis du står og drikker den på en bar, som folk flest gjør. Hvis du setter deg koster det litt mer, men vanligvis ikke mer enn 1,40€. Men noen steder må du betale 3€ dersom du setter deg ned, noe som er greit å vite for turister.

Kaffedrikking får meg alltid til å tenke på dette diktet av Jacques Prévert, som vi måtte pugge på franskforkurset vi hadde før vi dro til Frankrike. Jeg kan det fortsatt (nesten) utenat, og i mange måneder hjalp det meg med å huske verbpartisippene man bruker i passé composé (mis, reposé, bu, fait osv). Det er ganske enkelt, så de som er interesserte kan sikkert få det ganske så korrekt oversatt i Google Translate. 


Déjeuner du matin

Il a mis le café
Dans la tasse
Il a mis le lait
Dans la tasse de café
Il a mis le sucre
Dans le café au lait
Avec la petite cuiller
Il a tourné
Il a bu le café au lait
Et il a reposé la tasse
Sans me parler

Il a allumé
Une cigarette
Il a fait des ronds
Avec la fumée
Il a mis les cendres
Dans le cendrier
Sans me parler
Sans me regarder

Il s'est levé
Il a mis
Son chapeau sur sa tête
Il a mis
Son manteau de pluie
Parce qu'il pleuvait
Et il est parti
Sous la pluie
Sans une parole
Sans me regarder

Et moi j'ai pris
Ma tête dans ma main
Et j'ai pleuré.
(Fra Paroles, 1946)