Imperativ og andre gøye ting

Etter seks uker i Italia har jeg fått mange aha-opplevelser når det gjelder det italienske språket ­– ord som plutselig ligner på norske ord, bare at de her betyr noe helt annet, morsomme ord og språklige finurligheter. Så her kommer et knippe "fun facts" (sikkert ikke alle som syns at gramatikk er like fun som meg, men det får dere ta på deres kappe).

• Ciao (hei/hade) kommer opprinnelig fra schiavo som betyr slave. Opprinnelig betydde hilsenen Ciao ”jeg er din slave”, et uttrykk vi også kjenner fra blant annet svensk; tjänare = ”jeg er din tjener”.
• Man skiller mellom du (tu) og De (Lei) på italiensk. Når man hilser på noen man ville sagt tu til – en du har møtt før, en ung person, venner og familie, sier man ciao. Når du ville sagt De til personen – for eksempel til eldre, autoriteter og folk du ikke kjenner personlig (dersom de er eldre enn deg) hilser du med buongiorno (fram til mellom klokka 12-14 en gang) og buonasera (fra klokka 12-13-14). Hvis du er usikker på om du skal si ciao eller den høflige formen (hvis du for eksempel ikke huskser om du har hilst på personen før), velger mange å si salve! (samme hilsemåte som på latin, kommer av verbet ”å være ved god helse”). Salve er passe høflig, en mellomting mellom ciao og buongiorno/buonasera.
• Ciabatta, som vi kjenner som en type brød fra Italia, betyr egentlig tøffel.
• Noen gang lurt på hvor ordet ball (juleball osv) kommer fra? Ballare betyr i alle fall å danse på italiensk. Ballo betyr både "jeg danser”, men også ball, dans og ballett. Ball, som i fotball, kaller for øvrig italienerne palla.
• Bimbo brukes i mange land nedsettende om ei jente som er pen, men kanskje på en vulgær måte, og ikke så veldig smart. I Italia er bimbo derimot bare en populær forkortelse for bambino ­– barn. Bambino og bimbo = guttebarn, bambina og bimba = jentebarn.
• På Italiensk sier man fidanzata og fidanzato om kjæreste. Men ordene betyr egentlig den du er forlovet med, og brukes også i denne betydningen. Kan by på forvirring.
• @ heter chiocciola på italiensk, som betyr snegle!
• Nipoto/nipota betyr på italiensk både nevø/niese og barnebarn. Derav uttryktet "nepotisme" (ordnetts definisjon: begunstigelse av slektninger, venner el. lign. med forbigåelse av mer fortjente personer).
• Kålhue brukes også på italiensk i betydningen idiot: testa di cavalo. 

Dagen i dag har jeg brukt på å lære meg imperativ – altså verbformen hvor man gir noen en ordre eller oppfordring. Rydd! Dans! La oss synge! Osv.

En av tingene som er vanskelig med å lære italiensk, er at ordene noen ganger henges på andre ord. For eksempel betyr ”lavarsi” å ”vaske seg” (si = seg), ”lavarti” å ”vaske deg” etc. Men det heter ”Si lava” (han/hun vasker seg) og ”ti lavi” (du vasker deg). Det er bare når verbene står i infinitiv og som imperativ at pronomen som si, ti osv henges bak.

Men for å begynne pian piano (=litt etter litt) med imperativene, som er ganske morsomme på italiensk. De mest brukte er veldig lette, så lenge du sier dem til en person du sier ”du” til:

Di! = Si!

Fa! = Gjør!

Da! = Gi!

Va! = Gå!

Sta! = Stå!

Men det blir snart mer komplisert. Først kan man henge på personen det skal "gjøres til" (mi = meg, ti = deg, gli= ham, le= henne, ci = oss, vi = dere, gli = dem):

Dimmi! = Si meg! (dette brukes masse; når du spør noen om hjelp, når jeg begynner litt stotrende på en setning og folk blir utålmodige…)

Dicci! = Si oss!

Dille! = Si til henne!

Digli! = Si til dem!

Fammi …! = Gjør meg …!

Vammi! = Gå for meg! (for eksempel ”Vammi a comprare un litro di latte = Gå og kjøp en liter melk for meg).

Og man kan også henge på ”det”, ”den” og ”dem” (lo = hankjønn entall, la = hunkjønn entall, li = hankjønn flertall, le = hunkjønn flertall).

Dallo! Gi den/ gi det!

Dalli! = Gi dem!

Dillo! = Si det!

Dilli! = Si dem!

Fallo! = Gjør det!

Falli! = Gjør dem!

Osv osv osv. 

Og så kan man videre kombinere disse to:

Dammelo! = Gi meg den!

Dammeli! = Gi meg dem!

Daglielo! = Gi ham/dem det!

Dimmelo! = Si meg det!

Fammelo! = Gjør det for meg! / la meg få … den!

For eksempel: Che bella bici che hai! Fammela provare! = For en fin sykkel du har! La meg få prøve den!

Faleli! = Gi henne dem!/ la henne få … dem!

Og her er i det minste imperativet kort (da, di, va osv). Det blir mer komplisert når verbene er lange;

Spiegaglielo! = Forklar dem det!

Correggaglielo! = Rett den for dem!

Og når imperativene skal sies til noen andre enn DU blir det enda mer komplisert;

Scrivi! = Skriv (du)!

Scriva! = Skriv (De)!

Scriviamo! = La oss skrive!

Scrivete! = Skriv (dere)!

Scrivano! Skriv (dere, veldig høflig form)!

Så da blir det for eksempel:

Scrivetemelo! = (Dere) Skriv det til meg!

Og helt til slutt kan vi gjøre det refleksivt, for eksempel:

Lavati! = Vask deg!

Alziamoci! = La oss reise oss, la oss stå opp!

Men for å gjøre forvirringen komplett, henger man IKKE på pronomenet når man ber ”De” eller ”Dem” om å gjøre noe. Da setter det man foran. Så det blir:

Lavati! = Vask deg!

Si lavi! = Vask Dem!

Laviamoci! = La oss vaske oss!

Lavatevi! = Vask dere!

Si lavino! = Vask Dere!

Men jeg klarer meg veldig fint i dagliglivet uten å kunne si ”correggeteglielo” på stående fot, altså.

AlpiAlpi

Nå har jeg vært i Torino i ti dager, og tilværelsen begynner å ta form! Høstens aktiviteter er:
- Språkkurs
- Kajakkpadling på Po-elva så ofte jeg orker
- Jobb på senter for handikappede ungdom og voksne
- Alpeturer!

Sverre og jeg innledet alpesesongen i går. Etter tre timers togtur var vi framme i Aosta, helt på grensen til Sveits og Frankrike. Det er interessant å observere forskjeller i hvordan folk takler en togforsinkelse: Etter en halvtime stoppet toget, som egentlig skulle bruke to timer til Aosta. Vi får ingen info om hva som skjer. Men ingen reagerer, alle fortsetter derimot å lese avisen sin og prate i telefonen (italienere er VELDIG glade i å snakke i telefonen. Og sier "PRONTO!" når de tar telefonen og "Ciaociaociaociaociaociao" når de legger på, og jeg syns fortsatt det høres veldig morsomt ut). Etter en god stund får vi beskjed om at det er noe teknisk feil med toget. Vi blir stående i en time til, men ingen viser antydning til irritasjon, alle bare sitter og prater og sier i telefonen "ja, vi er visst en time forsinka." Med unntak av én mann i setet foran meg, som sukker og akker seg og blir helt rød i ansiktet og sier "HORRIBILE!" og prøver å få øyekontakt med meg så vi kan himle med øynene sammen. Jeg kommenterer til Sverre at det tydeligvis er én annen i kupeen som også syns det er frustrerende at toget står stille. Og så skjønner jeg at mannen er turist. Selvfølgelig.

For man kan som Sverre syns at det er utrolig "mekete" at alt tar så lang tid her, at butikkøen altid tar tre ganger så lang tid som den hadde trengt, fordi folkene bak disken prater og styrer og diller med et eller annet man aldri helt skjønner hva er, så alt tar masse tid. Men er det så farlig, egentlig? Det er litt med kulturskifter som det er når man er forelska; i starten er alle "ekstreme" egenskaper sjarmerende og skjønne, med tida går de samme egenskapene over til å bli dødsirriterende. Men jeg er i høyeste grad fortsatt på nyforelskastadiet i Italia, og syns det er overveldende fint at kassadama gidder å slå av en prat med meg og dille med glassene jeg kjøper så hun forsikrer seg om at alle er hele og fine.

Men tilbake til Alpene: på grunn av forsinkelser og en litt dårlig turplanlegger (meg) ble ikke turen så lang, men vi tok bussen fra Aosta til Cogne, hvor Parco Nazionale del Gran Paradiso begynner, og gikk noen timer her. Jeg har aldri vært i Alpene før, men forbinder dem med enten sommer eller vinter. Det var derfor veldig fint å være der om høsten, ikke veldig ulikt fjellet i Norge!

Glad gutt i Aosta

Panorama fra bussen

Mitt drømmehjem

Stort bedre får man det ikke som ku.

Vi forlater Cogne

Et fint dikt av Giovanni Pascoli ("La Piccozza" - Fjellklatrerhakken)

Jeg innser at jeg som vanlig har glemt matpakka

Sverre er glad vi er framme.

Mekka for sankbernhardselskere!

Vulcano og Capo di Milazzo

Vulcano er én av de liperiske øyer, den vulkanske øygruppa som ligger utenfor Milazzo. På italiensk kalles de Isole Eoile, og sju av dem er bebodde. De mest kjente utenom Vulcano er Stromboli, Salina og Lipari. Vi var på Volcano på torsdag, og gikk opp på Gran Cratere, ett av tre vulkanske sentre på øya, og tok svovelgjørmebad etterpå. Jeg og alle klærne jeg var borti den dagen stinker fortsatt! (etter x antall vask). Men det var en artig opplevelse, huden min ble myk og fin, og i mangel på Brandbukampen var det deilig å gå på en annen vulkan. Som jeg må innrømme at hadde enda litt finere utsikt.

Peace-tegn nederst i krateret!

En sekksvett mann og stinkende svovel.

Svovelgjørmebad. 

Capo di Milazzo, tuppen av Milazzo-halvøya:

Francesco med dagens blekksprutfangst.

Åtte is på en dag. Che fortuna!

Forrige uke var vi på den internasjonale ISFESTVALEN i Cefalú, en by som ligger et par timer vest for Milazzo. Her var det stands med is fra hele verden, og når man kjøpte billett fikk man smake på seks stykker (tre små og tre store). Anne, en av dem jeg var der med, og jeg klarte ikke helt å vente til festivalen startet, så vi fikk i tillegg smelt i oss to is før moroa satte i gang.

Vi spiste:

1.    1.  Cocco, kokos (en av mine favoritter!)

2.    2. Mandorla, mandel (kjempesøt med smak av marsipan. Passer best som en av de første isene)

3.    3. Cedro, sedertre (?) (frisk og deilig sitrussmak. Digg!)

4.    4. Mandorla al fior d’aranco, mandel med appelsinblomst. (God, men smakte litt parfyme)

5.    5. Cioccolato al latte e nocciola croccante, melkesjokolade og sprø hasselnøtt. (Mmmmm. Men begynte å bli i overkant mett og is-tilfredsstilt etter denne)

6.     6. Bacio,  ”kyss” – veldig mørk sjokolade. Pleier vanligvis å være glad i mørk sjokolade, men som den sjette isen ble dette i mektigste laget. Ga mesteparten til lærer Francesco, som gladelig spiste opp)

7.     7. Castagna essiccata, tørket kastanje (Æsj. Denne var skikkelig kvalm, og jeg var bitter for at jeg hadde kastet bort den nest siste kupongen. Kastet den etter én skje.)

8.     8. Mela e finocchio, eple og fenikkel. (Akkurat da jeg trodde jeg kom til å spy om jeg spiste mer, kom denne deilige, sorbetaktige friskusen. Og seilet inn til å bli en soleklar vinner!)

De trivelige karene ved den aller beste isen.

Her er vi på den siste isen og er ganske mette.

Cefalú var ellers en fin by, men FULL av turister. Kanskje ikke så rart, ettersom det var isfestival der....Men det var noe litt konstruert og unaturlig over byen, i alle fall sammenlignet med Milazzo, hvor det ikke er noen turister, og som føles veldig sympatisk på ekte. Det er så fint her!

Men det er fint i Cefalú også. Her er vi noen av studentene
+ lærer Francesco (nummer 2 fra høyre)

Vi studerer hver dag fra klokka ni (skolen ligger i etasjen under der vi bor, så jeg står opp halv ni og går ut døra klokka ni. Læreren er der aldri tidsnok uansett) til halv elleve, så går vi og kjøper en deilig kaffe og har skole igjen til halv ett. Vi er bare fire-fem stykker i klassen, og lærerne er utrolig flinke og morsomme. De timene jeg faktisk skjønner hva som blir sagt, ler jeg av og til så jeg nesten detter av stolen. Alle er italienske. Vi snakker om litt forskjellige ting. I går innledet jeg for eksempel det som ble en lang forelesning om Donald Duck, etter hardnakket å hevde at han har en St. bernhardshund, hvorpå alle andre protesterte. Jeg fatter ikke at ingen andre vet det!

Sånn, så skulle det ikke være noen tvil.

Uansett førte det til en gjennomgang av Donald Duck-figurer på italiensk:

(Onkel) Donald Duck: (Zio) Paperino (”liten and”)

(Tante) Dolly Duck: (Zia) Paperina (”liten and”, feminin)

Ole, Dole og Doffen: Qui, Quo e Qua

Onkel Skrue: Zio Paperone (”stor and”)

Mikke Mus: Topolina (”liten mus”)

Langbein: Pippo

+ mange flere jeg ikke husker.

Etterpå gikk Caroline, en tysk jente jeg bor med, og jeg til bokhandleren for å finne noen enkle italienske bøker. Jeg fant en bildebok med La Bella e La Bestia (Skjønnheten og Udyret), samt to av mine yndlingsbøker: Il Piccolo Principe (Den lille prinsen) og Alice nel Paese delle Meraviglie (Alice i eventyrland). Stolt greide jeg å spørre ekspeditrisen på italiensk om hun hadde noen flere av disse eller noen andre bøker, for Caroline ville ha de samme. Da svarte hun:

– And how old is the baby?

Gleder meg til jeg kan gå inn i en bokhandel og spørre etter noen italienske klassikere.
Men foreløpig klarer jeg meg nok med Skjønnheten og Udyret (som ikke skal gis til barn under 36 måneder fordi det er klistremerker i den). Etter å ha lest den på senga i går, lå jeg og drømte om partisipper og verbtider i hele natt.

Det går bedre og bedre med italiensken, men jeg har ikke så stort vokabular foreløpig.  En dag ble jeg spurt om hvor i Norge jeg bodde.
– Jeg bor i Oslo nå, men da jeg var liten bodde jeg litt nord for Oslo, på en bussholdeplass.
(latter)
– Nei, jeg mener, jeg bodde på en fabrikk.
??
– Nei? Jeg bodde på et sted....med dyr...
– På en gård?
– Akkurat.

Altså: fabrikk er fabbrica, holdeplass er fermata og gård er fattoria. Det er ikke så greit!

Og i timen i dag lærte vi ulike verbtider for å uttrykke fortid (passato prossima, som tilsvarer fransk passé composé, og imperfetto, som tilsvarer fransk imparfait). Jeg skulle bruke et eksempel fra hver verbtid, og si noe som skjedde i 1982. Jeg sa at broren min ble født i 1982.

– Ok. Hvorfor brukte du passato prossima her?
– Fordi det at han ble født ikke var en tilstand, men en hendelse. En perfekt hendelse!
Læreren syntes nok at dette var veldig søtt og begynte å le, men jeg ville altså si at det var en avsluttet hendelse...

I morgen skal vi til Volcano, en av flere øyer utenfor Milazzo. Det merkes at det er første høstdag i Italia i dag, for plutselig var det ikke så digg å ligge på stranda i bikini. Men det er fortsatt varmt vann, noe jeg håper det fortsetter å være en god stund til.

Alla prossima!

La vita ha iniziato

Endelig har jeg fått somla meg til å lage en blogg!
Og anledningen er at jeg også endelig har greid å flytte til Italia. Hurra for det!

Jeg er for øyeblikket i Milazzo, en liten kystby nord på Sicilia, hvor jeg prøver å lære meg italiensk. Planen er å legge ut bilder herfra, og kanskje andre ting jeg måtte ha på hjertet, f.eks. om italiensk/mat/musikk/bøker/generell inspirasjon. Hvem vet!