Primavera og padling på Po

Når både mine spanske og italienske venner endelig entes om at NÅ er det vår i Torino, to måneder etter at våren satt inn etter mine standarder, gikk det ikke mange dagene før jeg definerte om årstiden til sommer. Det skjedde i dag. O lykke!

Jeg var og padlet på Po for første gang i år, med vind i håret og en brennende sol i ansiktet. Teknikken sitter liksom ikke som et skudd, og armene mine har fått lite annen trim enn å bære kofferter fullastet med vin og ost hjem til Norge de siste ukene, så jeg ser langt etter de senete og solbrune roerne som kaster seg fram over elva. Jeg legger meg heller på nivå med endene som driver med strømingene rundt i sivet. Og jeg er sikker på at roerne verken så liljene og forglemmegeiene langs elvekanten, schäferhunden som satt forrerst i en liten motorbåt med øynene igjen og nøt sola, fotografen som lå i en busk og fotograferte alle padlerne og roerne, den rare fuglen som svømte sammen med en gjeng med ender eller det godt voksne paret, han i dress, som lå i heftig omslyngelse og klinte i en park.

Jeg slår et slag for livsnytende trim!