Åtte is på en dag. Che fortuna!

Forrige uke var vi på den internasjonale ISFESTVALEN i Cefalú, en by som ligger et par timer vest for Milazzo. Her var det stands med is fra hele verden, og når man kjøpte billett fikk man smake på seks stykker (tre små og tre store). Anne, en av dem jeg var der med, og jeg klarte ikke helt å vente til festivalen startet, så vi fikk i tillegg smelt i oss to is før moroa satte i gang.

Vi spiste:

1.    1.  Cocco, kokos (en av mine favoritter!)

2.    2. Mandorla, mandel (kjempesøt med smak av marsipan. Passer best som en av de første isene)

3.    3. Cedro, sedertre (?) (frisk og deilig sitrussmak. Digg!)

4.    4. Mandorla al fior d’aranco, mandel med appelsinblomst. (God, men smakte litt parfyme)

5.    5. Cioccolato al latte e nocciola croccante, melkesjokolade og sprø hasselnøtt. (Mmmmm. Men begynte å bli i overkant mett og is-tilfredsstilt etter denne)

6.     6. Bacio,  ”kyss” – veldig mørk sjokolade. Pleier vanligvis å være glad i mørk sjokolade, men som den sjette isen ble dette i mektigste laget. Ga mesteparten til lærer Francesco, som gladelig spiste opp)

7.     7. Castagna essiccata, tørket kastanje (Æsj. Denne var skikkelig kvalm, og jeg var bitter for at jeg hadde kastet bort den nest siste kupongen. Kastet den etter én skje.)

8.     8. Mela e finocchio, eple og fenikkel. (Akkurat da jeg trodde jeg kom til å spy om jeg spiste mer, kom denne deilige, sorbetaktige friskusen. Og seilet inn til å bli en soleklar vinner!)

De trivelige karene ved den aller beste isen.

Her er vi på den siste isen og er ganske mette.

Cefalú var ellers en fin by, men FULL av turister. Kanskje ikke så rart, ettersom det var isfestival der....Men det var noe litt konstruert og unaturlig over byen, i alle fall sammenlignet med Milazzo, hvor det ikke er noen turister, og som føles veldig sympatisk på ekte. Det er så fint her!

Men det er fint i Cefalú også. Her er vi noen av studentene
+ lærer Francesco (nummer 2 fra høyre)

Vi studerer hver dag fra klokka ni (skolen ligger i etasjen under der vi bor, så jeg står opp halv ni og går ut døra klokka ni. Læreren er der aldri tidsnok uansett) til halv elleve, så går vi og kjøper en deilig kaffe og har skole igjen til halv ett. Vi er bare fire-fem stykker i klassen, og lærerne er utrolig flinke og morsomme. De timene jeg faktisk skjønner hva som blir sagt, ler jeg av og til så jeg nesten detter av stolen. Alle er italienske. Vi snakker om litt forskjellige ting. I går innledet jeg for eksempel det som ble en lang forelesning om Donald Duck, etter hardnakket å hevde at han har en St. bernhardshund, hvorpå alle andre protesterte. Jeg fatter ikke at ingen andre vet det!

Sånn, så skulle det ikke være noen tvil.

Uansett førte det til en gjennomgang av Donald Duck-figurer på italiensk:

(Onkel) Donald Duck: (Zio) Paperino (”liten and”)

(Tante) Dolly Duck: (Zia) Paperina (”liten and”, feminin)

Ole, Dole og Doffen: Qui, Quo e Qua

Onkel Skrue: Zio Paperone (”stor and”)

Mikke Mus: Topolina (”liten mus”)

Langbein: Pippo

+ mange flere jeg ikke husker.

Etterpå gikk Caroline, en tysk jente jeg bor med, og jeg til bokhandleren for å finne noen enkle italienske bøker. Jeg fant en bildebok med La Bella e La Bestia (Skjønnheten og Udyret), samt to av mine yndlingsbøker: Il Piccolo Principe (Den lille prinsen) og Alice nel Paese delle Meraviglie (Alice i eventyrland). Stolt greide jeg å spørre ekspeditrisen på italiensk om hun hadde noen flere av disse eller noen andre bøker, for Caroline ville ha de samme. Da svarte hun:

– And how old is the baby?

Gleder meg til jeg kan gå inn i en bokhandel og spørre etter noen italienske klassikere.
Men foreløpig klarer jeg meg nok med Skjønnheten og Udyret (som ikke skal gis til barn under 36 måneder fordi det er klistremerker i den). Etter å ha lest den på senga i går, lå jeg og drømte om partisipper og verbtider i hele natt.

Det går bedre og bedre med italiensken, men jeg har ikke så stort vokabular foreløpig.  En dag ble jeg spurt om hvor i Norge jeg bodde.
– Jeg bor i Oslo nå, men da jeg var liten bodde jeg litt nord for Oslo, på en bussholdeplass.
(latter)
– Nei, jeg mener, jeg bodde på en fabrikk.
??
– Nei? Jeg bodde på et sted....med dyr...
– På en gård?
– Akkurat.

Altså: fabrikk er fabbrica, holdeplass er fermata og gård er fattoria. Det er ikke så greit!

Og i timen i dag lærte vi ulike verbtider for å uttrykke fortid (passato prossima, som tilsvarer fransk passé composé, og imperfetto, som tilsvarer fransk imparfait). Jeg skulle bruke et eksempel fra hver verbtid, og si noe som skjedde i 1982. Jeg sa at broren min ble født i 1982.

– Ok. Hvorfor brukte du passato prossima her?
– Fordi det at han ble født ikke var en tilstand, men en hendelse. En perfekt hendelse!
Læreren syntes nok at dette var veldig søtt og begynte å le, men jeg ville altså si at det var en avsluttet hendelse...

I morgen skal vi til Volcano, en av flere øyer utenfor Milazzo. Det merkes at det er første høstdag i Italia i dag, for plutselig var det ikke så digg å ligge på stranda i bikini. Men det er fortsatt varmt vann, noe jeg håper det fortsetter å være en god stund til.

Alla prossima!