En dramatisk klostervisitt

Har noen lest I Rosens Navn? Eller sett filmen? Det har dessverre ikke jeg, men i dag har jeg vært i klostereret Umberto Eco hadde i tankene da han skrev boka.

Foto: Google Earth

Sacra di San Michele-klosteret ligger en halvtimes togtur fra Torino, beliggende helt nydelig oppe på en klippe med panoramautsikt til Alpene og Val de Susa, dalen som leder inn til Frankrike.

Man kan enten ta toget til Sant'Ambrogio, som vi gjorde, og om våren og høsten kan man gå til klosteret herfra. Det tok litt over en time. Ellers så kan man ta toget til Avigliana og ta taxi herfra (14 kilometer).

Veien opp ble derimot mer dramatisk enn planlagt. Antonio og jeg gikk ubekymret og lurte på om vi var framme snart da det plutselig raslet stygt i kanten av stien.

Jeg: Hva var det?

Antonio: Jeg tror det var en slange!

Jeg: Nei! Nei! Nei! Ikke si det! Du vet at jeg har slangefobi. Er du sikker på at det ikke var en frosk?

Antonio: Ja.

Jeg: Bare si at det var en frosk!

Anonio: Ja, det var en svær frosk.

Så går vi videre, arm i arm og skvetne og nevrotiske. Vi runder en sving og der åpenbarer seg intet annet enn en GIGANTISK SLANGE som ligger og krummer seg godslig i sola. Den er grønn og svart og fryktinngytende som bare slanger kan være, og jeg setter i et skrik som varer i circa et minutt og sikkert skremmer alt levende liv ut av dalen. Antonio blir selvsagt ikke mindre redd av min reaksjon, så vi løper og hopper og skvetter og skriker og bæljer i en evighet før vi finner ut hva vi skal gjøre, men da er heldigvis slangen forsvunnet. Jeg får uansett forsatt svette hender og kuldegysninger over hele kroppen når jeg tenker på den. Jeg har aldri sett en større slange i mitt liv!

Jeg har dessverre ingen bilder av slangen, men noen av klosteret.

Antonio syntes Imsdal-flaska mi hadde så fin design at han tok den

Utsikt fra klosteret 

962 meter over havet

Foto: sacradisanmichele.com

Foto: Google Earth

To av verdens beste plasser

Torsdag dro jeg tilbake fra grønne mai-Norge med mammas rabarbarasyltetøy og verdens fineste soveromsutsikt.

Og tilbake til et like hyggelig vår-Italia, med varme kvelder og min yndlingsrestaurant i Torino, Cianci La Piola. Kjøkkenet er piemontesisk, maten billig og alltid fersk og god, med en meny som skifter hver dag. Pastaen og gnocchien hjemmelagd og det blir alltid en mugge mer av husets vin enn planlagt. 

Adressen er Piazza 4 marzo i Torino, i hjertet av Quadrilatero, Torinos koseligste strøk!

Pasta med asparges og ricottakrem

Sommerfugler, trekkspill og små ører

I Italia fins det et latterlig stort pastautvalg, tatt i betraktning at de fleste smaker klin likt. Det fins riktignok varianter med smak, fyll og farger, fersk pasta og pasta lagd med egg eller fullkorn, men den mest brukte er vanlig tørr, pasta (som skal kokes AL DENTE, og spaghettien skal IKKE DELES I TO). Og denne fins i en masse fasonger og størrelser. Italienerne mener alle pastatypene har hver sin funksjon, noen passer til grønnsaker fordi grønnsaksbitene plasserer seg fint inn i rillene etc. Det fins en perfekt pasta til enhver rett. Jeg er ikke så nøye på det, men syns det er morsomt å spise noe annet enn penne hver dag. Og det er enda morsommere når man vet hva navnene egentlig betyr. Så her er noen av de vanligste pastatypene, og hvorfor de heter det de gjør.

Et lite utvalg fra wikipedia.it

Spaghetti

Spago betyr hyssing, og spaghetti blir da 'små hyssinger'. En mindre type heter spaghettini – 'bittesmå hyssinger'.

Capellini

Er en tynnere utgave av spaghettiene. Capelli = hårstrå. Med suffiksen -ini blir det 'små hår'. Det fulle navnet på denne pastatypen er egentlig capellini d'angolo – 'små englehår'. På italiensk snakker man om hår i flertall, så 'å ha blondt hår' heter 'avere i capelli biondi', direkte oversatt 'å ha blonde hår/hårstrå'. 

Spaghettoni

De som har fulgt med på denne bloggen husker at suffiksen -one gjør ordet større. Så spaghettoni er en tjukkere spaghettivariant. Den kalles også vermicelli, fra ordet vermi = mark. Et litt upassende navn på pasta, spør du meg.

Bucatini

Bucato = gjennomhullet, + -ini --> 'små gjennomhullet'. Bucatini er tjukke, hule spaghetti.

Cannelloni

Canna = rør, cannelone = stort rør. Mitt mål for Italia-oppholdet er å lære meg å lage cannelloni fylt med spinat og ricotta.

Penne

Penne betyr egentlig fjær/penn, og pastaen er skåret skrått som en fjærpenn. Det norske ordet penn har samme rot.

Rigatoni

Riga = stripe eller linje, a righe = stripete. Rigatoni betyr dermed storstripete/storlinjet. Denne pastaen er sylinderformet med riller. 

Det fins penne righate, som er penne (skåret skrått) med riller. Penne lisce er glatte.

Fusilli

Fusilli har navnet sitt fra fuso som er spindelen på spinnemaskiner. Fusilli ble egentlig produsert ved å vri pastaen rundt en spindel for å gi dem spiralformen.

Farfalle

Farfalla betyr sommerfugl, derav sløyfeformen.

Riccioli

= krøller

Torchietti

Torchio betyr presse, torchietto liten presse, og denne pastaen ligner skruen på en vinpresse.

Gemelli

Gemelli betyr tvillinger, og denne pastatypen består av to pastadeler som er tvunnet sammen i en spiral. 

Radiatori 

Radiatore = radiator. Disse har form som rillene til en radiatorovn.

Fisarmoniche

Fisarmonica = trekkspill. Så de ser ut som små trekkspill.

Pipe

Pipa = pipe

Conchiglie

Conchiglia = skjell

Orecchiette

Orecchio = øre, orecchietta = lite øre

Ruote

Ruote = hjul

Spighe

Spiga = kornaks

Tagliatelle

Tagliare = skjære, klippe, dele. Tagliatelle betyr dermed egentlig 'små skiver/stykker'.

Lasagne

Opprinnelsen til navnet lasagne er man ikke helt sikre på. 

Så er det de minste pastatypene som man bruker i la minestra (suppe). De kalles pastina da minestra. (Som dere allerede har skjønt betyr pastina 'liten pasta'. 

Stelline

Stella = stjerne, stellina = liten stjerne.

Filini

Filo = tråd, filino = liten tråd

Lancette

Lancia = lanse, lancetta = liten lanse/spyd.

Anellini

Anello = ring, anellino = liten ring

Ditalini

Dita = finger, ditale = fingerbøl, ditalino = lite fingerbøl

Til slutt et sitat fra en italiensk venn av meg:

– Da jeg lagde lunsj i dag og skulle legge i pastaen i vannet, oppdaget jeg at vi ikke hadde mer pasta igjen. Kan du TRO det? Jeg måtte åpne og lukke skuffen fem ganger for å sjekke at det faktisk var sant. I mitt 25-årige liv har jeg aldri opplevd at det ikke har vært pasta igjen hjemme.

Den perfekte aperitiff

Jeg er ekstremt glad i å ha hjemmelagde dipper i kjøleskapet. Hummus i ulike varianter, tzatziki, aioli (ikke helt hjemmelagd, men med god hjelp fra Hellmanns) har vært favorittene til nå. Men nå har jeg lært å lage tunfiskpaté med Philadelfia, og det har blitt den nye dilla.

Det er superenkelt.

Tunfiskpaté
Du tar en boks med tunfisk og blander den med en boks Philadelfia naturell. Du kan bruke mer av det ene eller det andre ettersom hva du liker best, men jeg syns 50/50 er fint. Tada! Nå er dippen ferdig. Men det er nå du kan begynne å eksperimentere med å blande i ulike krydre. Det funker flott med for eksempel chili, Maaruds dipmix eller krydderblandinger du får kjøpt på innvandrerbutikker.

Oppbevar i boks i kjøleskapet og spis som pålegg, eller gjør som i Italia: servér som aperitivo før maten, med grissini/kjeks til.

L'amour toujours

I kveld skal jeg på en konsert jeg aldri trodde jeg skulle finne på å gå på.
Nemlig med Torinos store helt GIGI D'AGESTINO!!

Jeg gleder meg vilt til å danse til denne

og minnes det å være 15 år på Hadelands eneste utested for oss under 18: Bargo. Og være glad for at jeg ikke er 15 år lenger.

Zeeena!

I går var jeg her.

Neida. Jeg var ikke i Karibien. Høhøhø. Men i

Eller Zena, som de kaller byen på genovesisk.

Her var vi i akvariet og spiste dessuten verdens beste panini. Gå dit om du er i området – stedet heter Bar Colombo og ligger ved Piazza Caricamento (ved havna). Du kan velge blant masse ulike typer skinker, salamier, grønnsaker, oster og salsaer, og stedet er fullt av lokale. Jeg spiste en panino med en slags skinke med valnøttsalsa og grillede auberginer. 

Og tre focacciaer rakk jeg også i løpet av dagen. Genova er tross alt hjembyen til både pesto og focaccia. Halleluja!

Etter å misunt delfinene og haiene og skilpaddene i et av Europas største akvarier var det rett og slett ganske så fantastisk å ta årets første bad.

 

Genova, ti amo!

Sjekk forresten ut genovesiske Ex-Otago. Her synger de om Genova.

Minnet om Peppino

I dag er det 33 år siden Peppino Impastato ble drept av mafiaen.

Peppino Impastato, eller Guiseppe som han egentlig het, blir født inn i en mafiafamilie i Cinisi like utenfor Palermo i 1948. Faren er en viktig mafioso og god venn av en av Cosa Nostras fremste mafiabosser, Tano Badalamenti. Når Peppino er 15 år blir onkelen, også en viktig mafiaboss, drept av en bilbombe. Kanskje er denne hendelen avgjørende, i alle fall kommer Peppino tidlig i opposisjon til mafiaen. Han blir aktiv på venstresida og i antimafia-virksomhet, og ofrer forholdet til faren og husrommet hjemme i kampen. Han arrangerrer møter og demonstrasjoner, skriver flygeblader og snakker om ting og navn de fleste i Cinisi i frykt aksepterer med stillhet. På sin selvstartede radiokanal Radio Aut kritiserer han de lokale mafiosi med humor og satire, blant annet ved en omskriving av Dantes Gudommelige Komedie til en versjon hvor mafiaen er helvete.

I 1978, 30 år gammel, stiller Peppino som kandidat ved kommunalvalget, for partiet Democrazia Proletaria. Fem dager før valget, den 9. mai, blir han funnet sprengt i fillebiter på en toglinje. Det lokale politiet mener først at han bar en bombe som terrorist og at den gikk av ved en ulykke. Senere går de over til å mene at det var selvmord, og vifter med et flere måneder gammelt dagboksnotat hvor Peppino har skrevet "Jeg forlater livet og politikken".

Drapet går nesten ubemerket hen i Italia, mye på grunn av funnet av et annet lik: tidligere statsminister Aldo Moro som var blitt kidnappet av Røde brigader 55 dager tidligere blir funnet drept i Roma samme dag. Det skal ta Peppinos bror, mor og venner mange år å få offisielt anerkjent at Peppino ble drept og at mafiaen sto bak. I 2001 blir mafiaboss Vito Palazzolo dømt til 30 års fengsel for drapet. Året etter blir hans høyre hånd, Gaetano Badalamenti, et av Cosa Nostras viktigste medlemmer, også dømt til 30 års fengsel. Da har han allerede fått en 45 år lang dom i USA, utpekt som en av lederne for såkalte Pizza Connection, en gedigen narkosmuglebusiness mellom Italia og USA.

Vi har mintes Peppino med å se I Cento Passi i dag. Cento Passi - Hundre skritt, det var avstanden fra Peppinos hjem til mafiaonkelens. Den handler om Peppinos liv. Se den!

Les mer: http://palermo.repubblica.it/dettaglio/peppino-impastato-la-verita-uccisa-due-volte/1456321
http://www.peppinoimpastato.com/

Italienskfavoritt VIII

8. Ordrikdommen
På italiensk fins et eget substantiv for en person som er misfornøyd med det politiske systemet: han eller hun er en qualunquista. Qualunquismo betyr likegyldighet eller misnøye med det politiske systemet.

FOTO: Flicr 

Militærveteraner og trikoloren

I helga er det full fest i Torino: i morgen setter Giro d'Italia av gårde herfra, og hele helga er byen full av unge og gamle menn fulle på vin og med grønne hatter med fjær i.

De er Alpini, Italias spesialmilitærtyrke som ble opprettet i 1884 for å beskytte Alpeområdene og spesialisere seg på fjellkrig. Dagens styrker er stort sett i Afghanistan. Hvert år samles alle tidligere Alpini for å feste og sosialisere seg og jeg vet egentlig ikke helt hva de holder på med et sted i Italia, og i år skjer det i Torino. De bor i svære telt rundt om i byen, og sitter og drikker vin og griller rundt omkring i hele byen og tilbyr grappa og skinke til alle forbipasserende. Utrolig jovialt!

I dag har det vært masse parader i hovedgata Via Roma, både Alpini fra landet rundt, lagene fra Giro d'Italia, borgermesteren og jeg vet ikke hva. Etterpå var det flyshow med Le Frecce Tricolori.

Parade med alle kommunene i Piemonte

Frecce tricolori