Hjemkomstblues

"Jeg tror at menneskene bare bor i dette landet fordi de kjenner noen her".

Den siste uka har jeg tenkt mye på noe en i familien min en gang sa om Norge.

Det er halvannen uke siden mitt tårevåte farvel ved Italia. Og det slår meg at hadde jeg ikke hatt venner og familie her, hva hadde det vært å komme tilbake til Norge for da? (Mens det er en hel uendelighet av ting å reise tilbake til Italia for, utover alle folk jeg er glad i der. Kanskje kommer en liste etter hvert, men jeg må roe ned savninga litt først for ikke å bli altfor sentimental)

Men om et lite øyeblikk roadtripper jeg hit sammen med noen av verdens fineste mennesker, så da skal vi nok se at norgeskjærleiken begynner å blomstre igjen.

Bilder lånt fra nordnorge.no

Foto: trena.net

Der spiller Dungen

Og Manu Chao

Og Ólöf Arnalds

Hipp hurra!

To av verdens beste plasser

Torsdag dro jeg tilbake fra grønne mai-Norge med mammas rabarbarasyltetøy og verdens fineste soveromsutsikt.

Og tilbake til et like hyggelig vår-Italia, med varme kvelder og min yndlingsrestaurant i Torino, Cianci La Piola. Kjøkkenet er piemontesisk, maten billig og alltid fersk og god, med en meny som skifter hver dag. Pastaen og gnocchien hjemmelagd og det blir alltid en mugge mer av husets vin enn planlagt. 

Adressen er Piazza 4 marzo i Torino, i hjertet av Quadrilatero, Torinos koseligste strøk!

Pasta med asparges og ricottakrem