En plantemorders bekjennelser

Jeg elsker urter. Uansett hva jeg lager smeller jeg oppi persille, basilikum, rosmarin eller koriander, og for tida tyller jeg sikkert i meg en liter grønn te med mynteblader om dagen. Dessverre har urteplantene mine en lei tendens til å se sånn ut etter en ukes tid:

Men nå har jeg funnet de perfekte urtene (erba) for meg. Disse buntene koster 50 centesimi (4 kroner) på det store markedet på Porta Palazzo som jeg har nevnt tidligere. Når de står i et glass vann holder de seg akkurat lenge nok til jeg rekker å bruke dem opp og må på markedet igjen. Dessuten slipper jeg dårlig samvittighet og såret stolthet over å ha drept plantene mine.

Og forresten: her er utsikten fra kjøkkenvinduet. Det snødde i natt!

I sør ser vi åsen som er på den andre siden av Po-elva, la collina.

 

Snø!

Piazza San Carlo er yndlings-piazzaen min i Torino (selv om den er grå og slapsete og trist i dag). Masse historiske cafeer. Caffè Torino som man ser fasaden av her er en fantastisk, ærverdig café med gullsøyler, lysekroner og blomstertapet.

I nord ser vi Alpene på klare dager. Nå er det bare bygningsarbeid, i likhet med overalt i byen. Siste forberedelser til 150-årsjubileet 17. mars! Kirken som skimtes er én av to "Søsterkirker" som ligger ved siden av hverandre på Piazza San Carlo: La Chiesa di San Carlo Borromeo og La Chiesa di Santa Christina. Er neimen ikke sikker på hvilken som er hvilken.