Primavera og padling på Po

Når både mine spanske og italienske venner endelig entes om at NÅ er det vår i Torino, to måneder etter at våren satt inn etter mine standarder, gikk det ikke mange dagene før jeg definerte om årstiden til sommer. Det skjedde i dag. O lykke!

Jeg var og padlet på Po for første gang i år, med vind i håret og en brennende sol i ansiktet. Teknikken sitter liksom ikke som et skudd, og armene mine har fått lite annen trim enn å bære kofferter fullastet med vin og ost hjem til Norge de siste ukene, så jeg ser langt etter de senete og solbrune roerne som kaster seg fram over elva. Jeg legger meg heller på nivå med endene som driver med strømingene rundt i sivet. Og jeg er sikker på at roerne verken så liljene og forglemmegeiene langs elvekanten, schäferhunden som satt forrerst i en liten motorbåt med øynene igjen og nøt sola, fotografen som lå i en busk og fotograferte alle padlerne og roerne, den rare fuglen som svømte sammen med en gjeng med ender eller det godt voksne paret, han i dress, som lå i heftig omslyngelse og klinte i en park.

Jeg slår et slag for livsnytende trim!

Tanti auguri Italia!

= Gratulerer med dagen Italia!

17. mars er det 150 år siden Italia ble samlet her i Torino, og Torino ble landets første hovedstad! Torino fikk bare være hovedstad i fire korte år. Så overtok Firenze, før Roma fikk den endelige æren i 1871, ti år etter samlinga.

Italia er et ungt land som sliter med sine barnesykdommer og kanskje litt dårlig nasjonalfølelse.
Desto viktigere å minnes alt italienerne tross alt har oppnådd i løpet av 150 år:

20 Nobelpriser
5 i fysikk
6 i fysiologi eller medisin
1 i kjemi
1 i økonomi
6 i litteratur
1 i fred

24 store oppfinnelser

Fra samlingen og fram til i dag. Med forbehold om dårlig oversetting eller misforståelser fra min side.

Blant annet:

Telefonen (1871, Antonio Meucci)

(Han fikk anerkjennelsen som oppfinneren av telefonen i 2002 av USAs regjering, Wikipedia skriver at han fant opp telefonen i 1849, mens Alexander Graham Bell fant opp sin i 1875/76. Vet ikke hva som stemmer)

Den elektriske motoren (1885, Galileo Ferraris)

Trådløs radio og telefoni (1895, Guglielmo Marconi)

Hydrofoilbåt (begynte av 1900-tallet, Enrico Forlanini)

Radaren (1922, Gugliemo Marconi; 1936, Ugo Tiberio)

Motorveien (1925) den første var mellom Milano og Laghi

Helikopteret (1930, Corradino D'Ascanio)

Kjernereaktoren (1942, Enrico Fermi)

Vespaen (1946, Corradino D'Ascanio), første sivile scooter

Fiat 600 (1955, Dante Giacosa),

Lettera 22 (1950, Olivetti), bærbar skrivemaskin

Microchip (60-tallet, Federico Faggin) 

Nutella (1951, Ferrero)

Polypropylen (60-tallet, Giulio Natta), plastikk 

Programma 101 eller Perottina (1962, Pier Giorgio Perotto), regnes som den første virkelige PC'en til allment bruk

Mynter som er bimetalliske og ikke kan forfalskes (1982, Zecca di Stato)

Google-algoritmen (1997, Massimo Marchiori)

44 Unesco-steder

629 OL-medaljer

Italia har deltatt på 25 sommer-OL og vunnet 523 medaljer: 191 gull, 157 sølv og 176 bronse

Italia har deltatt på 21 vinter-OL og vunnet 106 medaljer: 37 gull, 32 sølv og 37 bronse

4 VM-seire i fotball 

57 Oscar

Federico Fellini ble nominert til 12 Oscar, både som regissør og manusforfatter. Han vant fire for Beste utenlandske film: “La Strada” (1956), “Le notti di Cabiria” (1957), “8½” (1963) og “Amarcord” (1974).

325 Michelin-stjerner

I Michelin-guiden for 2011 for restauranter i Italia:

6 med tre stjerner

37 med to stjerner

233 med én stjerne

Alle tall er hentet fra La Stampa 13.03.2011

Italienskfavoritt VII

1. Mi piace
Selv om det ofte er vanskelig å få sagt akkurat det man vil på italiensk (Antonio spurte meg i stad om kjedet mitt var lagd av sånne slimete dyr som beveger seg sakte, og jeg hjalp ham: "Coinquilini?". Og helt ufrivillig var jeg ganske frekk, coinquilini betyr nemlig dem du deler leiligheten med – det vil blant annet si Antonio. Mens ciocciolle betyr snegler. Jeg har det med å blande sammen ord som egentlig ikke ligner i det hele tatt, tror det må være noen feilkoblinger i hjernen et sted)

MEN det fine er at lærer du noen enkle uttrykk, kommer du veldig langt. Et sånt fint uttrykk er:

MI PIACE!
(Uttales "Mi piAche" på norsk, med stort trykk på A'en)

Det betyr rett og slett "Jeg liker!". Og det kan man jo bruke til mye. F.eks. er det en fin respons når du spiser noe godt, ser en fin kjole, en kjekk gutt, e.l. Italienerne blir veldig fornøyde om du sier "Mi piace Italia/Torino!". Lærer du den negative varianten kommer du enda lenger.

NON MI PIACE!

=Jeg liker det ikke! Skal du lære deg å bruke uttrykket i mange sammenhenger blir det litt mer komplisert, fordi verbet "piacere" egentlig betyr "å behage", ikke å like. Det betyr at det må bøyes etter den tingen du liker. Så hvis du f.eks. vil si "Jeg liker deg" blir det "Tu mi piaci", altså "Du behager meg". Det funker likt som plaire på fransk og gustar på spansk, tror jeg.

Hvis du liker mange ting må du altså bøye piacere i flertall, og det blir piaciono/piacciono (valgfritt):
Mi piaciono i cavalli = Jeg liker hester.
Non mi piaciono i ragazzi italiani = Jeg liker ikke italienske gutter.

Men i første omgang holder det i massevis om du lærer Mi piace og Non mi piace, da forstår folk deg.

Og lærer du også
MI DISPIACE!
kan du med ett også å si "Jeg beklager/jeg er lei meg/det var leit å høre". Brukes f.eks. om du søler ut vinglasset ditt eller noen forteller deg noe leit. Jeg sier det på refleks når Dejra sier navnet mitt om natta, for det betyr at jeg snorker (Russare, io russo, tu russi = Å snorke, jeg snorker, du snorker. Ganske nyttig)

Igjen henviser jeg til den utmerkede siden Italianverbs.com for de spesielt verbinteresserte.

Cose che mi piaciono molto (Ting jeg liker veldig godt):

Halong Bay, Vietnam

Å dykke

Markeder

Randsfjorden

Hengekøyer (og Hadeland!!)

Å ha to våte sanktbernhardshunder på fanget

Den supersøte hesten på Ullevålssetra

Kokekaffe i fjellsol

Nord-Norge

Cosa vi piaciono? (Hva liker dere?)

Godt sagt

"Gamle hus er vakre. Slumgater, horehus, fengsler og havnekvarterer er vakre. Havet er vakkert, fjellene, slettene, skogene er vakre. Det er en merkelig jord man våkner opp til; man gnir seg i øynene og ser: alt er meget vakkert – skyene, ilden, en tomflaske mot lyset eller ved siden av en sitron, alt dette er vakkert.

Regnværet er vakkert. Mosen. Gammel gatestein. Brukte ting. Et gammelt gulv, en blankslitt stol. Solskinnet er meget vakkert. En ensom øygruppe av blåsvart sten i Nordatlanteren. Det er mulig at det vakreste av alt er gamle mennesker.

Også et appelsintre og unge mennesker kan være meget vakre.

En gammel tomkasse med slitte varemerker og utvaskede, farvede merkelapper på er en meget vakker ting. En lirekasse. En velbrukt brødfjel. Og stenene på en strand. Havet."

Jens Bjørneboe, Frihetens øyeblikk

En dag i sola

I går gikk jeg rundt i byen og tok bilder med den nye fine linsa mi (en 50 mm). 

Mine yndlingsissmaker for tida: ristede pinjekjerner og spicy mango

Jeg hadde blant annet gått og tenkt på hvor trist det er at nesten hele gjengen min her i Torino har flyttet fra byen i disse dager, fordi de bare var ett semester som Erasmus-studenter, og hvor vanskelig det skal bli å finne en like bra gjeng å henge med framover. Anne var sistemann som skulle reise tilbake til Tyskland i går. Men plutselig kom noen hoppende på meg bakfra, og hvem andre var det enn Anne som hadde mistet toget sitt, og kompisen hennes Guido fra Torino! Vi gikk en lang tur langs en magisk Po i solnedgang og Guido og jeg fikk Anne til å tro at elva rant den andre veien og lyktes også nesten i å overbevise henne om at Alpene var på den andre siden enn det hun trodde.

 

Og så kjøpte vi vin, brød, ost, oliven og pølse og gikk hjem til meg (nå hadde selvfølgelig kameraet mitt slukna for lengst) og fikk med oss altfor hardt studerende Dejra på drikkeleker. Og Guido syns synd på venneløse Dejra og meg og lovet å ta oss under vingene sine.

En plantemorders bekjennelser

Jeg elsker urter. Uansett hva jeg lager smeller jeg oppi persille, basilikum, rosmarin eller koriander, og for tida tyller jeg sikkert i meg en liter grønn te med mynteblader om dagen. Dessverre har urteplantene mine en lei tendens til å se sånn ut etter en ukes tid:

Men nå har jeg funnet de perfekte urtene (erba) for meg. Disse buntene koster 50 centesimi (4 kroner) på det store markedet på Porta Palazzo som jeg har nevnt tidligere. Når de står i et glass vann holder de seg akkurat lenge nok til jeg rekker å bruke dem opp og må på markedet igjen. Dessuten slipper jeg dårlig samvittighet og såret stolthet over å ha drept plantene mine.

Og forresten: her er utsikten fra kjøkkenvinduet. Det snødde i natt!

I sør ser vi åsen som er på den andre siden av Po-elva, la collina.

 

Snø!

Piazza San Carlo er yndlings-piazzaen min i Torino (selv om den er grå og slapsete og trist i dag). Masse historiske cafeer. Caffè Torino som man ser fasaden av her er en fantastisk, ærverdig café med gullsøyler, lysekroner og blomstertapet.

I nord ser vi Alpene på klare dager. Nå er det bare bygningsarbeid, i likhet med overalt i byen. Siste forberedelser til 150-årsjubileet 17. mars! Kirken som skimtes er én av to "Søsterkirker" som ligger ved siden av hverandre på Piazza San Carlo: La Chiesa di San Carlo Borromeo og La Chiesa di Santa Christina. Er neimen ikke sikker på hvilken som er hvilken.

Sjokoladedrømmer

Torino er Italias sjokoladehovedstad, et faktum jeg benytter meg av altfor sjelden. Ca 70 såkalte sjokoladelaboratorier produserer og selger sjokolade i byen, og DEN ER SÅ GOD!

I dag bestemte jeg meg for å gå på Gertosio, et av byens mest velrennomerte cioccolaterie som jeg ennå ikke hadde besøkt, og teste ut noen sjokolader. Jeg bevilget jeg meg selv denne herligheten etter lunsj, for å feire at jeg er oppe og går etter tre dørgende kjedelige dager til sengs med forkjølelse:

Den klassiske ingrediensen i torinesisk sjokolade er gianduja, en blanding av sjokolade og finmalte hasselnøtter (så finmalt at du ikke merker at det er nøttebiter). Blandingen ble i følge Aftenposten født da Napoleon kontrollerte Nord-Italia og blokkerte handelen med Sør-Amerika, så det ble vanskelig å skaffe kakao til sjokoladeproduksjon. Smarte sjeler fant da opp gianjuja. Den er også å finne i produkter fra Torino-merket Ferrero, som Nutella og Ferrero Rocher. Hasselnøttene er av høy kvalitet og kommer fra Alba-distriktet i nærheten av Torino, kanskje mest kjent for produksjon av Barbera d'Alba og andre gode viner.

Biten til venstre er en giandujotto, den mest kjente av sjokoladene i Torino. Den er egentlig båtformet, men jeg var så ivrig at jeg allerede hadde spist en bit før bildet ble tatt :) Den består av gianjuja med mørkt sjokoladetrekk og er så mektig at det etter én båt føltes som om jeg hadde spist en hel melkesjokoladeplate på 200 gram. Men jeg klarte selvfølgelig å få i meg de andre også. Det er vanvittig mye smak i hver bit, og jeg må lukke øynene når jeg spiser for liksom å bruke alle sansene på sjokoladesmaken. Den til høyre var kanskje favoritten - kinesisk stikkelsbær med sjokoladetrekk. Det hele perfekt akkompagnert av kaffe fra min nydelige espressokanne. Mmmmmmm.

Italienskfavoritt VI

6. De italienske familienavnene

La famiglia er som kjent viktigere enn det meste annet i Italia. Og alle familienavnene klinger så fint!

Bilde fra Flickr, Creative Commons. Foto: mattia_barocco

Figlio = sønn

Figlia = datter

Fratello = bror

Sorella = søster

Mamma/madre = mamma/mor

Papà/babbo/padre = pappa/far

Zio = onkel

Zia = tante

Nonno = bestefar

Nonna = bestemor

Bisnonno = oldefar

Bisnonna = oldemor

Nipote = nevø/niese/barnebarn (her gjelder det å spesifisere. Forskjellige internasjonale medier har for eksempel skrevet at Berlusconi, for å få stripperen Ruby ut fra varetekt, hevdet at hun var Mubaraks niese, datter og barnebarn. Tror dette bygger på en misforståelse grunnet begrepet nipote)

Risotto med steinsopp

Dette har i løpet av kort tid blitt en av mine absolutte yndlingsretter. Fantastisk enkelt, godt, billig og med ingredienser jeg alltid har i hus. I Italia selges tørket steinsopp (porcini) på ethvert supermarked, men jeg vet ikke helt hvordan det er å få tak i i Norge. Uansett vil jeg tro denne er god med alle mulige sopp, tørket eller ei.

Per person:

- En liten neve tørket steinsopp

- 100 gram ris

- 2,5 dl vann

- Buljong/kraft

- Smør

- En god klunk vin (rød/hvit)

- Evt. parmesan

Legg soppen i lunkent vann og la den ligge minst 20 minutter. Ta vare på vannet, dette bruker du i risottoen etterpå. Klem ut vann av soppen med hendene, og stek soppen i godt med smør. Ha i risen og la det steke i noen minutter mens du rører. Ha evt i litt mer smør/olje. Så har du i vann og en buljongterning/kraft. Husk å ha med soppvannet. Ha også i en klunk vin. La det koke mens du rører jevnt. Ha evt i mer vann om det trengs. La det koke til risen er ferdig, litt al dente. Ha i litt mer vin mot slutten. Smak til med pepper. Og som det meste annet blir også denne risottoen enda litt bedre med en god mengde parmesan på toppen :)