Etter seks uker i Italia har jeg fått mange aha-opplevelser når det gjelder det italienske språket – ord som plutselig ligner på norske ord, bare at de her betyr noe helt annet, morsomme ord og språklige finurligheter. Så her kommer et knippe "fun facts" (sikkert ikke alle som syns at gramatikk er like fun som meg, men det får dere ta på deres kappe).
- Ciao (hei/hade) kommer opprinnelig fra schiavo som betyr slave. Opprinnelig betydde hilsenen Ciao ”jeg er din slave”, et uttrykk vi også kjenner fra blant annet svensk; tjänare = ”jeg er din tjener”.
- Man skiller mellom du (tu) og De (Lei) på italiensk. Når man hilser på noen man ville sagt tu til – en du har møtt før, en ung person, venner og familie, sier man ciao. Når du ville sagt De til personen – for eksempel til eldre, autoriteter og folk du ikke kjenner personlig (dersom de er eldre enn deg) hilser du med buongiorno (fram til mellom klokka 12-14 en gang) og buonasera (fra klokka 12-13-14). Hvis du er usikker på om du skal si ciao eller den høflige formen (hvis du for eksempel ikke huskser om du har hilst på personen før), velger mange å si salve! (samme hilsemåte som på latin, kommer av verbet ”å være ved god helse”). Salve er passe høflig, en mellomting mellom ciao og buongiorno/buonasera.
- Ciabatta, som vi kjenner som en type brød fra Italia, betyr egentlig tøffel.
- Noen gang lurt på hvor ordet ball (juleball osv) kommer fra? Ballare betyr i alle fall å danse på italiensk. Ballo betyr både "jeg danser”, men også ball, dans og ballett. Ball, som i fotball, kaller for øvrig italienerne palla.
- Bimbo brukes i mange land nedsettende om ei jente som er pen, men kanskje på en vulgær måte, og ikke så veldig smart. I Italia er bimbo derimot bare en populær forkortelse for bambino – barn. Bambino og bimbo = guttebarn, bambina og bimba = jentebarn.
- På Italiensk sier man fidanzata og fidanzato om kjæreste. Men ordene betyr egentlig den du er forlovet med, og brukes også i denne betydningen. Kan by på forvirring.
- @ heter chiocciola på italiensk, som betyr snegle!
- Nipoto/nipota betyr på italiensk både nevø/niese og barnebarn. Derav uttryktet "nepotisme" (ordnetts definisjon: begunstigelse av slektninger, venner el. lign. med forbigåelse av mer fortjente personer).
- Kålhue brukes også på italiensk i betydningen idiot: testa di cavalo.
Dagen i dag har jeg brukt på å lære meg imperativ – altså verbformen hvor man gir noen en ordre eller oppfordring. Rydd! Dans! La oss synge! Osv.
En av tingene som er vanskelig med å lære italiensk, er at ordene noen ganger henges på andre ord. For eksempel betyr ”lavarsi” å ”vaske seg” (si = seg), ”lavarti” å ”vaske deg” etc. Men det heter ”Si lava” (han/hun vasker seg) og ”ti lavi” (du vasker deg). Det er bare når verbene står i infinitiv og som imperativ at pronomen som si, ti osv henges bak.
Men for å begynne pian piano (=litt etter litt) med imperativene, som er ganske morsomme på italiensk. De mest brukte er veldig lette, så lenge du sier dem til en person du sier ”du” til:
Di! = Si!
Fa! = Gjør!
Da! = Gi!
Va! = Gå!
Sta! = Stå!
Men det blir snart mer komplisert. Først kan man henge på personen det skal "gjøres til" (mi = meg, ti = deg, gli= ham, le= henne, ci = oss, vi = dere, gli = dem):
Dimmi! = Si meg! (dette brukes masse; når du spør noen om hjelp, når jeg begynner litt stotrende på en setning og folk blir utålmodige…)
Dicci! = Si oss!
Dille! = Si til henne!
Digli! = Si til dem!
Fammi …! = Gjør meg …!
Vammi! = Gå for meg! (for eksempel ”Vammi a comprare un litro di latte = Gå og kjøp en liter melk for meg).
Og man kan også henge på ”det”, ”den” og ”dem” (lo = hankjønn entall, la = hunkjønn entall, li = hankjønn flertall, le = hunkjønn flertall).
Dallo! Gi den/ gi det!
Dalli! = Gi dem!
Dillo! = Si det!
Dilli! = Si dem!
Fallo! = Gjør det!
Falli! = Gjør dem!
Osv osv osv.
Og så kan man videre kombinere disse to:
Dammelo! = Gi meg den!
Dammeli! = Gi meg dem!
Daglielo! = Gi ham/dem det!
Dimmelo! = Si meg det!
Fammelo! = Gjør det for meg! / la meg få … den!
For eksempel: Che bella bici che hai! Fammela provare! = For en fin sykkel du har! La meg få prøve den!
Faleli! = Gi henne dem!/ la henne få … dem!
Og her er i det minste imperativet kort (da, di, va osv). Det blir mer komplisert når verbene er lange;
Spiegaglielo! = Forklar dem det!
Correggaglielo! = Rett den for dem!
Og når imperativene skal sies til noen andre enn DU blir det enda mer komplisert;
Scrivi! = Skriv (du)!
Scriva! = Skriv (De)!
Scriviamo! = La oss skrive!
Scrivete! = Skriv (dere)!
Scrivano! Skriv (dere, veldig høflig form)!
Så da blir det for eksempel:
Scrivetemelo! = (Dere) Skriv det til meg!
Og helt til slutt kan vi gjøre det refleksivt, for eksempel:
Lavati! = Vask deg!
Alziamoci! = La oss reise oss, la oss stå opp!
Men for å gjøre forvirringen komplett, henger man IKKE på pronomenet når man ber ”De” eller ”Dem” om å gjøre noe. Da setter det man foran. Så det blir:
Lavati! = Vask deg!
Si lavi! = Vask Dem!
Laviamoci! = La oss vaske oss!
Lavatevi! = Vask dere!
Si lavino! = Vask Dere!
Men jeg klarer meg veldig fint i dagliglivet uten å kunne si ”correggeteglielo” på stående fot, altså.
